Har du spørsmål om kommunebudsjettet?

Nå kommer kommunedirektørens forslag til budsjett. Hvorfor skjer det, hva innebærer dette, og hvordan skal budsjettet behandles videre? 

I formannskapet 18. november orienterte kommunedirektør Andreas Jordell om administrasjonens forslag til budsjett og økonomiplan for Andøy kommune. Budsjettforslaget sendes formelt ut sammen med innkalling til formannskapets møte 2. desember denne uka. 

Innkallingen kan du lese her, og der finner du også hele forslaget til budsjett og økonomiplan (budsjettforslaget). 

 

Lurer du på hva som skjer videre, og ønsker du å forstå prosessen? Her er noen spørsmål og svar. 

 

Hvorfor må kommunen vedta budsjett og økonomiplan? 

Budsjett og økonomiplan er blant de viktigste styringsdokumentene i enhver kommune, og dokumenter som må vedtas før årets slutt. Budsjettet forteller om hva vi tror kommunen får i inntekter neste år, hvordan vi planlegger å bruke disse – og hvilke investeringer kommunen planlegger å gjøre. Økonomiplanen forteller det samme for hvordan vi tror de neste årene blir. 

 

Hvilket ansvar har administrasjonen og politikerne i en budsjettprosess? 

Administrasjonen ved kommunedirektør har en plikt etter loven til å legge fram et forslag til budsjett – som skal være i balanse. Altså er det kommunedirektørens plikt å foreslå tiltak, kutt eller økte inntekter som gjør at budsjettforslaget går i null, eller helst i pluss. 

Det er altså administrasjonens oppgave å legge fram et slikt forslag. Det betyr også tiltak som kan være upopulære, og som påvirker kommunens tjenestetilbud. 

Men det er alltid politikerne som bestemmer. Altså er kommunedirektørens forslag bare et forslag. Det er politikerne som gjennom behandling i formannskap og kommunestyre vedtar hvilket budsjett Andøy kommune skal følge neste år. 

 

Hva legger administrasjonen fram til formannskapsmøtet 2. desember? 

Til formannskapsmøtet 2. desember legger kommunedirektøren fram et forslag til budsjett og økonomiplan i balanse. Dette er administrasjonens anbefalte budsjett og plan for å bringe Andøy kommune i økonomisk balanse de neste årene. Ingen av disse forslagene er vedtatt før kommunestyret har vedtatt dem. 

 

Hva skjer med budsjettforslaget fra 2. desember til 16. desember? 

Til formannskapsmøtet 2. desember er det kommunedirektøren som foreslår. I dette møtet skal formannskapet gjøre et vedtak som blir formannskapets innstilling til kommunestyret. Dette budsjettforslaget skal også sendes ut på høring, slik at alle – både innbyggere og andre aktører i kommunen – kan si sin mening. 

 

Hvor vedtas budsjettet endelig? 

Til kommunestyremøtet 16. desember er det altså formannskapets innstilling som er forslaget. Det er ikke kommunedirektørens forslag som er utgangspunktet her. 

Altså er budsjettet allerede behandlet politisk, men ikke endelig vedtatt. Det kan også skje at politikerne kommer med nye forslag til kommunestyret, som ikke var klare til formannskapsmøtet. 

Det betyr at politikerne også kan innstille på noe 2. desember, og vedta noe annet i kommunestyret. 

 

Hvorfor må Andøy kommune kutte kostnader? 

Andøy kommune har over flere år driftet med for høye kostnader i forhold til inntektene vi får fra staten, innbyggere og bedrifter, gjennom skatter og avgifter. I fjor hadde kommunen et regnskapsmessig underskudd etter såkalte strykninger og bruk av fond, på 13 millioner kroner. I år kan dette underskuddet bli over 40 millioner kroner. Skal vi drifte i balanse, må vi enten redusere kostnadene eller øke inntektene.  

 

Hva betyr det at kommunen er på Robek-lista? 

Når en kommune har underskudd som man ikke klarer å dekke inn, blir man satt på lista for Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Det betyr ikke at Andøy kommune er «satt under administrasjon», men det betyr at Statsforvalteren i Nordland (tidligere Fylkesmannen) holder et ekstra øye med kommunens drift, skal godkjenne budsjetter og godkjenne låneopptak. 

For eksempel kan det være at Statsforvalteren sier nei til å vedta et låneopptak, hvis kommunen ønsker å bygge noe nytt. 

Det finnes også eksempler på at Statsforvalteren ikke godkjenner et budsjettvedtak, hvis det er ulovlig eller urealistisk budsjettert. Da risikerer man at kommunestyret må gjøre et nytt vedtak. 

 

Kan en kommune gå konkurs? 

Nei – i praksis ikke. En kommune vil aldri slås konkurs. Men en kommune kan få store likviditetsproblemer. Hvis man fortsetter å drifte i underskudd, må kommunen trolig ta opp mer lån for å sikre likviditet til daglig drift. 

 

Hva med Andøyfondet – vi har jo fått 250 millioner kroner? 

Andøyfondet er et fond med et tydelig mandat for utviklingstiltak i Andøy kommune. Disse tiltakene skal sette kommunen og samfunnet i stand til å vokse og skape nye inntekter i årene fremover. 

Det betyr at vi ikke kan bruke pengene til vanlig drift. Vi kan heller ikke bruke pengene til å betale ned på gjeld. Regjeringen skal hvert år godkjenne en oppdatert plan for bruken av pengene. Hvis vi hadde budsjettert med disse pengene til drift, er risikoen stor for at Statsforvalteren også hadde avvist budsjettforslaget.